Anne Franks dagbok

Jeg har for rundt et eller to år siden lest hele dagboka. Ei bra, gripende og interessant bok om hvilke utfordringer det bar med seg å å bo i skjul så tett sammen med andre mennesker.
I dette stykket av boken får man virkelig et inntrykk av hvor redd og forferdet Anne var i den tiden. Særlig de fæle nyhetene fra Miep kunne gjøre henne helt deprimert, noe som kommer tydelig frem på måten hun skriver på. Hun føler en virkelig avsky for tyskernes behandling av folket sitt. De får nesten ikke mat og drikke, de har en time på dagen da et par tusen mennesker får bruke vann toalett og vaskerom og de får håret klippet av. Gestapos måte å reagere på etter sabotasjer er hun ikke fornøyd med og fortviler over at hun også egentlig er tysk.
Hverdagslivet til Anne er lite preget av fred og ro. Bare det ringer på døra blir hun helt ute av seg av redsel, hun blir nok så redd på grunn av frykten for at tyskerne skal komme og hente dem. Dette inntrykket forsterkes av at hun om nettene drømmer og ser for seg de verste scenarioer og hendelser, som f.eks at Gestapo kommer og henter dem eller et hun er fanget og helt alene.

Samtidig er det et eller annet mellom Anne og Peter. Hun skriver jo selv at hun er tiltrukket av det motsatte kjønn.
Det virker som om hun og Peter har snakket om problemene med krangling og uenighet som de sliter med. Foreldrene til Peter er kanskje litt av den vanskelige sorten. De har nok også snakket litt om kjærligheten og slikt. Anne virker til å være forelsket i Peter og det virker som at de noen ganger de møtes alene og at hun gleder seg til neste gang.

                                                                     Trykk her for originalbildet