Jeg har lest boka Naiv.Super. Som er skrevet av forfatteren
Erlend Loe som er kalt en naivist, noe som kommer godt frem i denne boka. Ei spesiell bok om en helt vanlig fyr som på måte møter veggen og som etter det virker til å ikke bli en så veldig gjennomsnittlig person. La meg starte med et kort handlingsreferat:
Boka starter med at hovedpersonen og broren er hjemme hos foreldrene der de feirer at hovedpersonen er blitt 25 år gammel. Han tenker tilbake på middagen der han har et utbrudd og bebreider foreldrene for at han ikke er toppidrettsutøver. Samme kveld spilte han og broren crocket, og da raste alt sammen for han og han begynte å gråte Han tenker over hvor pinlig det er at han bebreidet dem for det. Dagen etter bursdagen bestemmer han seg for å starte helt på nytt. Han slutter på universitetet og selger diverse eiendeler og sier opp diverse abonnement.
Siden broren drar på reise etter bursdagen får han bo i leiligheten hans. I starten bruker han dagene der til å se ut i luften, faxe md broren, faxe med kameraten Kim og å handle mat. Men etterhvert kjøper han en rød ball på Brio. Hver dag etter dagsrevyen går han ned i et hjørne av bakgården og kaster ballen mot en vegg. Den og etterhvert et bankebrett blir til stor hjelp for ham når han trenger å roe seg ned. Han møter også en liten gutt som bor i et nabohus. Gutten heter Børre og de blir etterhvert gode venner.
Hovedpersonen har problemer med tid og det kan gjøre han irritabel, men likevel bruker han etterhvert en del tid på å lese ei engelsk bok om tiden, universet og det hele. Boka gjør han noen ganger nedtrykt og andre ganger glad ettersom han tenker over innholdet. Det at han leser i boka ender med at han sender en e-post til Paul, som er forfatteren av boka, og spør han noen spørsmål. Han fikk aldri noe annet svar enn at Paul ikke hadde tid til å besvare e-posten.
Uti boka treffer han ei jente på hans alder som heter Lise. Han blir kanskje ikke helt forelsket i henne, men han tenker en del på henne og er veldig åpen mot henne og forteller alt om sin tilstand og om bankebrettet og rett og slett det meste. Hun hjelper han med å ta beslutningen om å reise til broren som er i New York. Denne turen gjør at han kobler litt av og det hjelper han mye med tanke på å nå tilbake til en litt mer normal hverdag.
Så kan vi gå videre og se litt på hvordan forfatteren har skrevet og litt tanker om boka:
Etter den dagen han blir 25 år blir hverdagen for hovedpersonen vanskelig og annerledes. Plutselig er det små ting i livet som må takles. Disse problemene og hele livet hans gir forfatteren et veldig godt innblikk i, jeg føler liksom jeg henger med og faktisk kjenner meg igjen i noe av det det hovedpersonen tenker.
Forfatteren har vært utrolig flink som har fått til å lage en god og interresant bok som stort sett baseres på et veldig enkelt men likevel spesielt tankeliv, og et liv som egentlig må kunne sies å være kjedelig og veldig enkelt det og. Til tross for personligheten til hovedpersonen har altså forfatteren laget ei god bok som treffer meg og samtidig sjokkerer meg på en måte. Forfatteren har også tilpasset skrivestilen etter hvordan hovedpersonen og livet hans er; enkelt og direkte. F.eks:
" Vi har kastet lenge.
Vi går lenger og lenger fra hverandre. Min bror har kjøpt en veldig god frisbee. Den er tung og stabil. Av og til føler jeg at jeg kan kaste den hvor langt det skal være.
Nå kaster jeg.
Nå tar min bror imot,
Nå kaster min bror.
Nå tar jeg imot.
Det er flere minutter siden noen av oss har mistet frisbeen i bakken.
Min bror er veldig engasjert. Han løper så fort han kan. Han hopper og slenger seg.
Iveren hans smitter meg.
Jeg tenker at jeg aldri skal slutte å kaste ting.
jeg tenker at jeg tror på sjelens renselse gjennom lek og moro."
Denne skrivestilen går gjennom hele boken og allerede i tittelen på boka får man en forsmak på skrivestilen: mye punktum mellom korte setninger. Jeg fant også bare et kapittel med mer en ett ord i tittelen, altså er kapitteltitlene også i denne stilen.
Hovedpersonen sliter med tiden og blir urolig for andre ting også. Kanskje har han et problem med å takle at livet (og tiden) går ubønnhørlig videre og at han nærmer seg slutten dag for dag. Det problemet med tiden har han faktisk noen fornuftige tanker om, tanker jeg har vært litt inne på selv. Han tenker litt mye på hva han ikke har og hva han skule ha hatt, for eksempel en kjæreste. Slike tanker avler veldig lett også andre nedtrykkende tanker og kan gjøre han urolig, og da er det godt å ha et bankebrett å banke på. På den måten er hovepersonen litt smågutteaktig, for eksempel når han står i et tre kvarter og kjører opp og ned i heisen i et hotell.
Som sagt blir jo hovedpersonen og den lille gutten, Børre, gode venner. Dette tror jeg kommer av at en gutt på den alderen er god snakke med for ham siden han ikke tenker så komplisert og voksent om vanskelige som enkle ting. Og så er det sykkelen da, som begge er interessert i. Hovedpersonen får mye hjelp av Børre, også indirekte. Det var jo Børre som indirekte førte hovedpersonen til Lise ved å skulle kjøpe noen leker hos lillesøsteren hennes. Lise og hovedpersonen blir da etterhvertkjent og møtes flere ganger til prat om forskjellige ting. Hovedpersonen er veldig åpen og ærlig og forteller rett frem om problemen sine. Dette er kanskje det som gjør at hun ser noe i han og ikke avviser han, samtidig tror jeg nok han sjarmerer henne for eksempel da han sier at hun er lik Alanis bare litt penere.
Så, hva er naivisme som hovedpersonen så absolutt må kjenne til?
Naivisme kan være å ha et ureflektert og barnslig syn på verden. Naivismen angriper de kompliserte og vanskelige spørsmålene på en barnslig måte. En forfatter som skriver naivistisk skriver gjerne med lett oppbygd og masse korte setninger, altså rett på sak. En naivist kan også være likegylig til om han/hun får noe som er bedre en andre.
Alle disse kjennetegnene stemmer overraskende godt med hovedpersonen i "Naiv.Super." Og det er dermed lett å konkludere med at forfatteren kjører en naivistisk stil og at hovedpersonen er, eller i alle fall blir naivist.
Kilder:
http://www.riktigeleker.no/filesystem/products/00210_00_02.jpg
Hovedpersonen må til butikken fordi han mangler melk og andre viktige ting. Men kalven vil ikke at han skal gå, han følger etter. Etter flere forsøk på å forklare ved å mime og snakke må han til slutt tjore kalven fast til et tre. Planen er å bytte disse varene til seg mot noen kilo elgkjøtt. Sjefen i butikken virker ikke helt overbevist, men til slutt klarer han å overtale ham til å gå med på en avtale om at butikkeieren skal plassere tre eller fire kartonger skummet melk, klemt mellom veggen og en container, to ganger i uken. I første omgang får butikkeieren femten-tyve kilo elgkjøtt i bytte mot denne "melkeavtalen", hvis han fortsatt trenger melk etter jul skal butikkeieren få mer elgkjøtt da. 
